janmark

Hvis en roman ikke er klokere enn sin forfatter bør forfatteren holde opp med å skrive.

Hermann Broch



Mer om det grunnleggende litteratursyn

Det grunnleggende litteratursyn er at det er leseren som er den viktigste deltaker i det som Olof Lagerkrantz kalte "litteraturens dans". Man skal derfor ikke forvente anekdoter om forfattere i særlig høy grad, da disse nok er morsomme, men ikke det morsomste aspekt ved lesningen. Forfatterne og deres verker blir satt inn i en historisk kontekst, inn i en tidens strømning, men derutover vil man knapt nok få høre ett eneste årstall. Forfatteren og biografismen trer i bakgrunnen, og det er oss, deg, som leser som blir den sentrale.

Et av mine foredrag er om nettopp biografiens blindgate - Forfatteren ER død. Eller lesningens bjørnetjeneste - som kan være av interesse.

Det er heller ikke nødvendigvis den nyeste litteratur som er den mest interessante - i hvert fall må man ikke som mange av tidens medier gjør det i dag, glemme den tradisjon litteraturen tilhører. For å kunne bedømme et moderne verk til terningkast 6 eller kalle det et mesterverk, må man sette det inn i en kontekst, som består av hele litteraturhistorien, av tradisjonen, og gjør man det vil man ofte se hvordan det er meget litt ny vin, men mange nye flasker. Kun ved nettopp ikke blindt å utdele 6'ere vil man kunne få øynene opp for den virkelig gode moderne roman. Og den finnes!

Jon Fosse har sagt at "den gode litteraturen handlar om det ekstistensielle, ikkje om det aktuelle"1 - og det er noe jeg selv har hevdet og terpet og gjentatt i mange sammenhenge. Dermed er litteraturen ikke bunnet av det aktuelle, det faktiske her- og nåværende, og man kan like gjerne kaste seg over en god gammel bok, som en nyere høytvurdert. 

Et annet poeng er at det ikke spiller noen rolle om man får lest alle de nye samtidsromaner. Det er likevel fåfengt å tro at man skal kunne rekke å lese alt man bør. Så la oss oppgi. La oss i stedet lese den gode boken langsomt for å nyte den, for å oppleve den, for å faktisk lese den, ikke forbruke den. Les langsomt, er den grunnleggende metode for å oppleve litteraturen. For å gjennomskue litteraturen og for - igjen -  å kunne få øye på den virkelig gode roman.

Det er ikke noen synd heller å legge en bok fra seg som ikke sier en noe. Kanskje den gjør en annen gang, og hvis man absolutt føler man må ha lest den, kan man jo prøve igjen. Men det er sikkert og visst at det er veldig mange bøker som sier veldig mange lesere en masse, og andre absolutt ingenting. Men da finnes det andre bøker som er like gode.

1) "God litteratur tener religionen", intervju av Olav Østrem, Klassekampen 10.12.2011


Tilbake